Buss, en samfunnsoppgave

Busstilbudet i kommunen vår har lenge vært et hett tema. Buss som gikk fra Sande til Drammen via Svelvik, gikk gjennom to Vestfold-kommuner før den havnet i Drammen for å snu. Etter sammenslåingen ved årsskiftet er nå Svelvik en del av Drammen, og dermed også Viken. Da dukket det opp en usynlig, men ganske så reell, mur, mellom de tidligere kommunene. En mur laget av Fylkesgrensen. Dermed ble antall avganger kraftig redusert og kun buss fra Svelvik til den videregående skolen i Sande, og tilbake ved skoleslutt, sto igjen.

Det er langt fra den ytterste delen av Sande, mot Svelvik, og inn til sentrum av Sande. Det er egentlig ganske langt derfra til noen ting som helst. Særlig hvis man ikke har bil, eller ikke kan kjøre bil. Det er mange som bor i området som har vært avhengig av tilbudet og reaksjonen er kraftige. Forståelig nok! Saken har vært oppe i lokal medier over lang tid, var til og med nevnt på Nytt på Nytt for ikke lenge siden.

Hvorfor blir dette ikke løst enkelt?
Vel, det er fylkene som har ansvar for kollektivtilbudet buss er. Hvordan dette er organisert varierer. I Telemark har bussene vært fylkeskommunale, altså offentlige, i Vestfold har de vært organisert i et eget AS, altså mer privat.

Hva er egentlig forskjellen om bussene er private eller offentlige? Det private vil alltid måle lønnsomhet som et avgjørende kriterium når ruter og tilbud skal planlegges. Der det er lite folk vil også tilbudet bli dårlig. Det offentlige skal ha fokus på samfunnsoppgaven kollektivtilbudene har og sørge for at det er praktisk mulig å bo der man ønsker. Det er en vesentlig forskjell.

Kravet til lønnsomhet er også argumentet Vestfold Kollektiv Trafikk AS bruker når de forklarer nedjusteringen av tilbudet. På folkemøtet i Kommunelokalet i Sande, som for øvrig var fullstappet, presenterte VKT statistikk som viste hvor dårlig kundegrunnlaget var. Problemet var bare at tallene de viste sa bare noe om hvor mange som gikk av mellom Berger og Sande, ikke hvor mange som faktisk satt på bussen på reisen. VKT sier selv at 6 passasjerer på reisen er minimum for at ruten skal være lønnsom. Deres egen statistikk viser at det i snitt er 8 passasjerer på bussen hele strekket.

Denne forskjellen i måten å lese tallene, ble oppdaget av en lokal politiker fra Høyre og jeg er glad han tok seg tid til å se nøye på dette. Det burde vært unødvendig for ham å gjøre dette og det er svært bekymringsverdig at han kunne avdekke en slik praksis. Som politiker er vi avhengig av nøyaktig og nøktern, ufarget fakta som informasjon, for å kunne fatte gode vedtak. Vi må få innsikt i hele bildet, ikke bare den delen som passer for ønsket vedtak. Det er høyst problematisk at VKT velger å jobbe på denne måten og selv etter større avissoppslag om saken og direkte spørsmål, holder de fast ved sin måte å tolke tallene på.

Det er ikke godt nok!

Som skrevet over, har buss, og annen kollektivtransport, en samfunnsoppgave. De skal gjøre det mulig for alle å komme seg dit de trenger, og hjem igjen. Våre byer og tettsteder bindes sammen og man kan bo der man ønsker, selv om man ikke kjører selv. Unge kommer seg til trening og venner, eldre får handlet og møtt sine over en kaffekopp. Man kommer seg på jobb, en tur ut på byen og mye, mye mer. Alt uten å være avhengig av hjelp fra andre, eller å måtte betale dyrt for taxi. Det handler om frihet i hverdagen.

Og sist, men ikke minst, det handler om miljø. Jo flere som reiser kollektivt, jo bedre er det for miljøet og for trafikken!

I Moss og Fredrikstad har de nettopp fullført et prosjekt der de ville se hva som skjedde om alle bussene ble gratis, og de samtidig økte tilbudet. Resultatet var at så mange flere valgt buss fremfor egen bil, at de kunne måle nedgang i antall biler på veiene i rushen.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-skjedde-da-norske-byer-testet-gratis-buss-6.158.676895.f9485cf081?fbclid=IwAR0OVrVq3o2H4n9gkNgsPTijjgPrZqo1p0oVbWzwUVrKXK4PvI5vwsxMRtA


Jeg mener kollektivtransport vil være en nøkkelfaktor når vi skal skape det moderne samfunnet vi ser for oss. Et grønt og bærekraftig samfunn der alle har en plass og der alle kan delta. Et samfunn med et yrende folkeliv i by og bygd. Da holder det ikke å kun snakke om lønnsomhet!