Det er deilig å være rik, i Norge!

Det er liten tvil om at overskriften er blir mer sann for hvert statsbudsjett fra sittende regjering vedtas. I syv år har vilkårene for de aller rikeste blitt bedre og bedre, mens de svakeste blir sittende igjen med svarteper.

Formueskatten har blitt nedtrappet år for år støttet av mantraet «Å senke formueskatten skaper flere arbeidsplasser» Nå viser regjeringens egen rapport at dette på ingen måte stemmer. Jeg kjenner på en trang til å formelig skrike «Hva var det vi sa??», men holder det inne. Så vidt.

I løpet av samme nedtrapping av formueskatten, har også andre poster i statsbudsjettet merket nedtrapping. Særlig innen velferd. Brannskadde har mistet retten til fysioterapi, de økte deler av trygden akkurat nok til at en del mottakere tjente for mye til å få bostøtte. Mange penger spart for staten der. Tannregulering og briller til barn med særlig behov har blitt dyrere, I år legges det tak på stomiutstyr, noe som igjen gjør at mange barn med utlagt tarm vil slite med å kunne fritt delta i aktiviteter. Så kan vi begynne å skrive om endringene i AAP-ordningen. Mennesker under utredning mottar arbeidsavklaringspenger for å ha noe å leve av mens man finner ut av situasjonen deres. Nye regler gjør at etter 3 år på AAP, skal man være ferdig avklart. Er man ikke det mottar man ikke trygd lenger, men må gå uten i et år før man kan søke på nytt. Det er ganske mange der ute som trenger mer enn 3 år på å få sin situasjon avklart, særlig når utfordringen er psykisk. Det er uholdbart! Dette handler om mennesker, folka våre!

En annen innsparingsmetode fra regjeringen har vært å skyve oppgaver fra stat til kommune, uten å la det følge nok penger med. I kroner og ører øker pengene kommunen får fra staten, men aldri nok til å samtidig dekke prisen på nye oppgaver. Resultatet er at stadig flere kommuner sliter økonomisk. Det går utover de nære tjenestene. Mange kommuner ser at tilbud rettet mot forebygging og inkludering må nedprioriteres, de er ikke lovpålagt. At slike tiltak er samfunnsøkonomisk fornuftig hjelper så lite. Å forebygge hoftebrudd f.eks. er mye billigere enn å reparere en hofte. Det samme gjelder forebygging av mobbing, utenforskap og drop-out. I tillegg er slike tilbud ofte med på å skape trivsel i kommunene. Eller for å si det mer tydelig, kommuner som klarer å ta seg av sine innbyggere på en god måte skaper gode hjem for oss alle. Men, penger…

Å flytte oppgaver fra stat til kommune ser pent ut på statsbudsjettet, og «frigjør» penger til lettelser for de rikeste. Jeg sitter og lurer på om regjeringen faktisk tror det bor andre folk i kommunene enn i landet? Kommunen får mesteparten av sine inntekter fra staten. Den stygge sannheten er at å flytte oppgaver fra stat til kommune, og ikke sende med nok penger, er å dytte folk ut av budsjettene. Staten vil ikke bruke penger på deg og ditt problem, punktum.

Jeg er sint.

Jeg gleder meg til regjeringsskifte til neste år. Legger ved deler av VG sin forside da vårt siste forslag til statsbudsjett ble lagt frem i 2012

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..