Tilliten i fare?

Hvert år utarbeider The Economist intelligence unit en rapport på demokratiet, globalt sett. Den inneholder en rangering av landene etter hvor demokratiske de er, pluss en rapport om utviklingen gjennom året. Rangeringen baserer seg på 5 kategorier, valgsystem, hvordan maktfordelingen i styresettet er, politisk deltagelse, politisk kultur og borgerrettigheter.
I rapporten for 2019 ser vi at det globale nivået på demokrati har gått ned. Det vil si at det er færre land som har et sterkt demokrati enn tidligere år. Dette måltallet har vært stigende siden 2006, før det stagnerte i 2015 og 2018 og gikk ned i 2016 og 2019. Det er ny trend og det er bekymringsverdig.

Rapportene for 2018 og 2019 forteller samtidig om en økning i valgdeltagelsen. Det er første gang de ser en økning etter de begynte å rapportere i 2006. At valgdeltagelsen øker er bra, men i dette tilfellet kommer det med en bismak.

Det økende engasjementet bunner i en økende misnøye. Flere og flere forteller om dalende tillit til politikere og til systemene de lever i. Svært mange føler seg ikke hørt av sine politiske ledere. Man kjenner seg ikke igjen i styringsmaktenes problembeskrivelse og kjenner ikke at løsningene treffer noe særlig heller.
Resultatet, i følge the Democracy Index, er at folk er sinte og søker partier/meningsfeller som er mer ytterliggående enn man normalt ville stemme på. De partier som best klarer å gi uttrykk for den misnøyen de selv føler, øker i oppslutning. At disse partiene ikke alltid har gode løsninger på problemene er ikke avgjørende.

Årsakene The Democracy Index peker på som mulige forklaringer er som følger:

  • an increasing emphasis on elite/expert governance rather than popular participatory democracy
  • a growing influence of unelected, unaccountable institutions and expert bodies;
  • the removal of substantive issues of national importance from the political arena to be decided by politicians, experts or supranational bodies behind closed doors;
  • a widening gap between political elites and parties on the one hand and national electorates on the other; and
  • decline in civil liberties, including media freedom and freedom of speech
    kilde: https://www.eiu.com/n/global-democracy-in-retreat/

Altså, politikerne er i større grad profesjonelle ledere, institusjoner og organisasjoner som ikke er folkevalgt eller kontrollerbar for styringsmaktene får større innflytelse, saker av stor, nasjonal viktighet avgjøres utenfor det offentlige rom bak lukkede dører, større gap mellom politisk elite og nasjonale valgmenn og en nedgang i borgerrettighetene som tilgang til media og ytringsfrihet.

Noen av disse faktorene kan vi nok i større grad oppleve i Norge i dag, men heldigvis ikke alle. Men at vi opplever en større misnøye som innbygger, det tror jeg er sant. AAP-opprøret og Bunadsgeriljan sammen med Bompengeopprøret er eksempler på dette. Dette er alle grupperinger som har blitt dannet på grunn av konkrete utfordringer som man føler de som styrer ikke tar tak i på en hensiktsmessig måte.

Norge har i lang tid vært kåret som det mest demokratiske landet i verden av The Democracy Index. De endringene vi opplever synes nok ikke så veldig på målingene gjort av the Economist intelligence unit, eller i et globalt perspektiv. Men de merkes her. Samfunnet vårt er i stor grad bygget på tillit, tillit mellom innbyggere, tillit til styringsmaktene. Det er avgjørende for denne tilliten av vi lytter. Både som folk og som politikere. Vi må stikke fingeren i jorda og se hva som faktisk rører seg. Og, ikke minst, tar folks bekymringer og uro på alvor.

3 kommentarer om “Tilliten i fare?

  1. Tillit er en av de viktigste kriteriene for en god ledelse innen både politikk og arbeidsliv. Uten den får ikke de som skal styre gjort jobben sin på en skikkelig måte.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..